Huseier Moser

Vår huseier (som forøverig også heter Moser og det at vi har samme etternavn har i seg selv ført til et par artige episoder) har det med å dukke opp uventet for å "ordne litt i huset". Sist gang oppdaget jeg Herr Moser i hagen i ferd med å halshugge rosebuskene og i grunn kunne han godt tenke seg å hugge ned den fine grana vi har utenfor terrassen som skygger for innsyn fra veien, men heldigvis fikk grana stå.
Huseier Moser er fra Bern og det vil si at han her en annen dialekt enn den jeg er vant med her i Luzern. Jeg må konsentrere meg skikkelig for å skjønne hva han sier og det hjelper ikke at han mumler.
Vel, i ettermiddag banket det på døra og utenfor stod Herr Moser med sin voksne datter (arve-huseier med diamant i fortanna) og en mann jeg aldri hadde sett før men som viste seg å være Herr Moser sin bror (som passet på å nevne at han hadde vært i Oslo en gang på 90-tallet). De snakket og jeg konsentrerte meg det jeg kunne nikket, smilte og svarte ja der jeg trodde det passet. Plutselig dro Herr Moser opp 200 franken av lommeboka og lo og sa de var til lille Ella. Dattra så litt forvirra ut og sa at nei da, pappa de er jo for tort og svie. Jeg smilte som Mona Lisa og så fra den ene til den andre.
Enden på besøket var ihvertfall 200 franken i hånda og et nytt vaskekort samt beskjed om å sette gressklipperen i kjelleren for vinteren.