Hvor utenlandsk har man blitt etter ett år?

En dame tok opp dette spørsmålet og jeg måtte bruke litt tid til å tenke over det i forhold til meg selv.
Noen vaner er vonde å vende og andre vaner har sneket seg inn ubevisst.

Her føler jeg meg norsk:
- Snø og regn ute gjør ingenting - på med varme klær og ut og leke
- Er det mørkt og guffent ute vil jeg tenne mange stearinlys inne.
- Barn skal ikke spise nøtter før fylte fem år.
- Ikke trekke/dra barn rundt etter bare hendene for skulderleddene er ikke ferdig utviklet.
- Spise pølse med lompe og både ketchup og sennep.
- Drikke kaffe hele dagen.
- Barnehager burde være billig og selvsagt for alle.
- Amme i 12 mnd er helt naturlig.
- Pynte seg litt fest er fint.
- Å gå på ski er helt ok, men truger er kjedelig.
- Barna får på strømpebukse når det er kaldt ute.
- Reimadressen er ikke kun forbeholdt en tur i kjelkebakken.
- Ingen går fra bordet før alle er ferdige å spise.

Ett år i Sveits har gitt meg disse vanene:
- Slå av alt lys og skru ned på varmen i rom vi ikke er i.
- Varm lunsj - Mittagsessen - er bedre enn en brødskive
- Brød, ost og skinke til middag klokken 18 er veldig ok.
- Spise frukt og kjeks i fire tiden - z`vieri
- Hilse på alle jeg møter på gata
- Ta med handlenett i butikken da poser er dyrt
- Bruke formel tone mot ukjente - Herr og Fru og De
- Å kjøre mer enn en time for å komme et sted er en veeeeeldig lang kjøretur.