Gata vår

Det er kanskje på tide å presentere naboene i gata.

Øverst i gata bor Herr og Frau Zunft som i fjor faktisk ble folkevalgte æresmedlemmer i sitt laug. Som æresmedlemmer fikk de sitte i en flott kjerre trukket av to staselige hester i karnevalparaden her i Kriens. Med seg i kjerra hadde de hundretusner av appelsiner som de vennlig kastet på oss som stod utkledd langs fortauet for å se opptoget.
Hvorfor nettopp appelsiner? Hm..det har jeg lurt på også og ingen har kunnet gi meg bedre svar enn at det er sesongens frukt.
Jeg har selv adri sett Herr og Frau Zunft (de hadde jo masker i paraden), men vet hvor de bor. En annen ting jeg også vet om dette paret er at de er veldig glade i å dekorere huset og hagen sin etter årstidene. Mer eller mindre vellykket, men alltid interesant å kikke på.

Rett over gaten ligger et hjem for vanskeligstilte på bedringens vei. Her er det rimelig hyppig utskiftning og jeg kjenner de kun igjen ved at de henger med hodet og aldri hilser om jeg møter de (det er obligatorisk å hilse i Sveits).

Skrått over gata bor alenemammaen med rødt hår og rød bil. Datteren og Hedda lekte sammen en gang her inne i sommer og heldigvis (unnskyld) har det kun blitt med den ene gangen. Om barn blir underlige og slitsomme av å vokse opp med bare en forelder vet jeg ikke, men det må ihvertfall være krevende å kun være en forelder for denne jenta.
Forøverig synes kanskje denne alenemammaen at jeg er den rare her for da datteren hennes og Hedda skulle leke sammen stod alenemammaen på sin balkong og ropte ned til datteren, som stod ute i gata, at hun skulle spørre meg om jeg kunne sende henne hjem igjen om 15 minutter. Jeg som da stod på min balkong kunne følge dette godt med egne øyne og ropte til Hedda at hun kunne fortelle datteren at det var i orden og at jeg skulle passe på tiden. Hedda sa dette til datteren som stod rett ved siden av og datteren ropte det opp til mammaen sin. ;-) Supert med dagens kommunikasjon.

I huset ved siden av oss bor et eldre ektepar som angivelig eier flere leiligheter i bydelen. Vi ser de sjelden og hører de sjelden, men vi vinker til hverandre av og til om vi begge er ute på våre balkonger. Ved spesielle begivenheter hender det også at det kommer kort og små pakker i postkassen vår fra den andre siden av gjerde.
De har forresten innleid hjelp som sørger for at hagen deres ser strømlinjeformet ut.

Så kommer vårt hus og her bor det tre "familier".
På toppen bor Sylvia som sykler, steller i hagen, reiser til Basel i helgen og skifter kjæreste som vi andre skifter skjorte. Dvs ryktene forteller at mannen som kjører bilen fra Uri har kommet for å bli.
I midten bor en sveitser, en mexikanerinne og to små half`n half. Veldig koselige mennesker og absolutt ikke så temperementsfulle som forventet, men dette med legging av barn...det kan de dårligere enn til og med oss. Er det nødvendig med hoppe-lek klokka 22 om kvelden?? Og jeg har ikke spurt, men vil ikke tro at det er Cynthia som trekker rundt på det leketoget i 23-tiden.

Over gata for oss bor Herr og Frau Gode-Naboer. Så søte og vennlige mennesker som sikkert aldri har tråkket på en maur en gang. Alltid et vennlig ord og et smil. Og dette uten at det blir falskt.

Også over gata for oss bor herr og Frau Psyko-log. Rart at de skal få hjelpe til med andres problemer, når de har så liten selvinnsikt. Herr Psyko-log er selvoppnevnt trafikk-politi i gata. Nåde den som parkerer på feil side av veien og ekstra nåde den som skal på helgebesøk til en annen nabo og uvitende om forbudet parkerer en times tid på plassen foran huset til Psyko-log. Skrammel og rabalder! Da kan man vente seg husbesøk og laaaang preken fra "trafikk-politiet", og hjelper ikke det så sender han like så godt den riktige onkel Politi på døra di.
Andre hobbyer dette paret har er hagearbeid. Tidlig som sent og gjerne i mørket med nattlykt. Så ser jo hagen korrekt ut også da.

De andre naboene ser jeg så og si aldri, men vet at det bor en kjørelærerinne her som ikke kan kjøre og så har jeg skjønt at dette med parkerings-overvåking er smittsomt.