Ordene kommer

Hver dag nå triller det et nyklekket og forståelig ord ut av munnen til Ella.
Mamma og pappa jubler hver gang!

Buske (busse)
Huske (husse)
Eple (æble)
Øye (oie)
Hoppe (hobbe)
Teletubbie (høbbi)
Æsj (æs)

Med litt fantasi kan vi kommunisere rett så bra.

Noen som forresten forstår hva "kango" er?

Hedda`s beilere

Hedda har fått to beilere: David og Hugo

Hugo (høy, blond, svensk, framtiden foran seg)
blir 6 år i år og går i barnehagegruppen til Hedda.
Han hadde erklært for sin mor (som igjen sladra til meg) at han skulle gifte seg med Hedda og så skulle de flytte til Norge.

David (middels høy, mørkblond krølltopp, sveitser, framtiden foran seg)
er 5 år og går i barnehagen til Hedda men ikke på samme dag. Likevel har de truffet hverandre på barnehagens sommerfest og i Badi (friluftsbadet).
Moren til David kom bort til med på Badi i dag og fortalte at sønnen svermet for Hedda og at han hadde tegnet en tegning til henne som moren måtte bære rundt i veska si i tilfelle vi støtte på hverandre.

Sukk hjertet...dette er vel bare en forsmak på hva vi foreldre har i vente...

Svar skyldig 2

Det er leggetid og igjen tid for å prate ut om dagens tanker og opplevelser.

Hedda: "Mamma, når du blir mormor hvor skal du bo da?"
Mamma: "Det vet jeg ikke. Kanskje her eller i et annet hus sammen med pappa."
Hedda: "Nei, her skal jeg bo."
Mamma: "Det er gjerne sånn at når barna blir voksne så flytter de ut og bor i et eget hus og ikke sammen med mammaen og pappaen sin."

-- Her ble det lang tenke pause og ikke så rent lite engstelse fra Hedda sin side for å skulle være helt alene i et hus --

Hedda: "øh,øh, vi kan bo her alle sammen. De som bor over oss kan flytte ut og så kan du og pappa bo der oppe og Ella helt på loftet. Da blir det plass til meg og mannen og babyen her."

Mamma: "Ja, det går også an, men kanskje du vil være litt mer for deg selv og ikke vil ha mamma så nærme?"

Hedda: "Da kan du flytte til mormor i Norge og bo i mormor-huset."

Svar skyldig

Det er leggetid for eldste jenta og tid for å prate ut om alt hun har tenkt på gjennom dagen. I kveld begir hun seg ut i faretruende vanskelige emner og både mamma og pappa kløre seg flere ganger i hodet etter gode og forståelige-for-en-fireåring svar.
For mine venninner med yngre barn gir jeg her under noen eksempler på spørsmål slik at dere kan øve på gode svar.

- "Hvordan blir jeg mamma?"
- "Hvordan blir jeg forelska?"
- "Hvordan møter jeg mannen min?"
- "Når jeg slutter på skolen, vil jeg ha en mann og en baby. OK?"
- "Hvis jeg sitter på en benk så kommer mannen til meg?

-- Pappaen kommenterer at det ikke nødvendigvis er på en benke man treffer sin fremtidige, men at det kan skje overalt for eksempel når man går en tur.

- "Hvis jeg sitter på en benk og går en tur da kommer mannen min?"

Å låne en annens hverdag

For kort tid tilbake fikk jeg lov til å være en del av tre andre familiers hverdag.
Sammensettingene av familiene var helt forskjellige - unge, litt eldre, med barn og uten barn. Felles for de alle var den varme mottakelsen og særdeles hyggelige opphold.

Det skal ikke mer til enn et smil fulgt av "godt å se deg", et kjøleskap fyllt opp av pålegg jeg liker spesielt godt, en ny-oppredd seng, en knagg på badet med mitt navn over eller en god og varm kopp te. Det er tanken som teller. Det er omtanke.

Det som fasinerer meg i ettertid er hvor mye man lærer av og om mennesker ved bare et enkelt overnattingsbesøk. Dukker man opp på en hvilken som helst hverdag så får man muligheten til å danne seg et ganske godt bilde av menneskene man har rundt seg. Man følger hverandre jo gjennom et døgn og er ikke kun tilstede ved servering av kaffe og kake.

Kanskje sosial-antropologen i meg burde dra på flere slike ett-døgns-besøk. Det er ihvertfall inspirerende. Så takk for meg og på gjennsyn!