Litt Ole Brumm

Vi fikk en pakke i posten forleden og i den var det blant annet sjokolade.
Hedda og jeg avtalte at vi skulle gjemme sjokoladen til kvelden.

Fem minutter senere finner jeg Hedda i sofaen gumlende på en deilig sjokolade med det røde fristende papiret strødd ut over gulvet.

Mamma: Hedda, ble ikke vi enige om å spise sjokoladen i kveld?
Hedda: Jo, men jeg tenkte.........skal jeg ta litt sjokolade? Og så svarte jeg "Ja!".

Oldemor og Magda

Vi har hatt besøk av to spreke oldemødre.
Fra Oslo kom oldemor Tullen og oldemor Magda.

De er fantastisk flotte damer men vi måtte erte de litt med at de kunne minne om et gammelt ektepar slik de passet på hverandre og ved legge tider var de som fnisende jenter på sovesal.

For Hedda ble det for tidkrevende å rope "Oldemor Tullen" "Oldemor Magda", så hun kuttet vekk det unødvendige og ropte: OLDEMOR OG MAGDA!

En blomst om morgenen

I går kveld fikk Hedda sovne i min seng (jeg skulle bære henne inn i egen seng når hun hadde sovnet da).
Hun hadde lagt seg godt under dynen min og lukket øynene.
Så spratt øyelokkene brått opp igjen og hun spør om ikke sengen hennes har munn.
Jeg ser sikkert ut som et spørsmålstegn så hun spør igjen om sengen hennes har en munn.
"Neeeiii" svarer jeg litt nølende fordi jeg lurer på hvor hun vil med dette.
"Så, da kan ikke sengen min gråte hvis jeg ikke er der?" spør Hedda og jeg holdt på å le men tok meg i det,
og fikk beroliget henne med at sengen hennes hadde det fint og var ikke lei seg for at hun ville sove litt i mamma sin seng.


I dag tidlig kom Hedda inn til meg igjen i sengen og hvisket i øret mitt:
"Mamma, du er en blomst".
Ah...smelt.

Bonjour!

Comment ca va?

Ja, det var omtrent det jeg husket av skolefransken min, men kom likevel langt i sør-Frankrike med disse få ordene og et spørsmålstegn-smil.
Accenter som skal peke hit og dit kan jeg bare glemme å gjette meg til så kanskje jeg burde ha åpnet dette innlegget med lydskrift: "kåmå sa va?"

Jeg lar disse bildene svare for hvordan vi har hatt det de siste to ukene.





C`est bon!

Hull i hodet x 2

På vei hjem fra butikken i går kom jeg plutselig på noe jeg hadde glemt å handle og forteller dette til Hedda: "Å nei! Nå har jeg glemt å kjøpe ost, Hedda. Jeg er jo helt blåst i hodet i dag."
Hvorpå Hedda svarer kontant: "Det gjør ingenting det mamma, jeg er også blåst i hodet."